I Vestfold er det 7 private og offentlige barnevernsinstitusjoner, og en av dem ligger i Stokke. Etter at en femten år gammel jente i Bergen døde av en overdose etter å ha rømt fra en institusjon, ble barnevernsdebatten for alvor et tema. Kritikken er nådeløs.
- I 2004 kom det en ny barnevernslov, og etter det har maktmidlene innen barnevernet i forhold til barn blitt begrenset. Regelverket i dag utgjør et slags ”Mikke Mus”-opplegg som ikke fungerer i det hele tatt for ungdommene, som i mange tilfeller er en fare for seg selv og omverdenen. Dette sier mannen som har mange års erfaring fra barnevernet i Vestfold, men som overfor StokkeForums lesere ønsker å være anonym.

Kunne skje hvor som helst
- Ungdoms rettigheter er så omfattende at tilfellet i Bergen kan skje hvor som helst. For eksempel det å låse folk inne er ikke lov, selv om det i mange tilfeller hadde vært en bra løsning. Hensynet til ungdommens rettigheter har gått for langt. Vi gjør dem en bjørnetjeneste slik det er i dag, og mange ungdommer har kommet så langt ut på skråplanet at de trenger tvang. Hvis ungdommene er så farlige for seg selv burde man kanskje sperre dem inne, for å unngå at de er en fare for seg selv. Tenk deg en 15-åring som har utviklet et narkotikasug; i et slikt tilfelle burde man kunne gjøre noen flere grep innen frihetsberøvelse for å hjelpe denne 15 åringen, sier han.

Ulike metoder
- Hensyn til unges rettigheter etter den siste runden om lovene har gått for langt. Jeg vet at noen institusjoner opererer i gråsoner, og tar med barna på tur, langt opp på fjellet osv og bedriver friluftsaktiviteter så langt borte at det er vanskelig for dem å rømme. Det er et diskusjonstema i barnevernet og hos fylkesmannen om det er tvangsmessig overgrep eller ikke. Fylkesmannen i Vestfold har ment at det er på utsiden av det man har lov til. Men det kan være den eneste måten de klarer å hindre slike utfall som vi har sett bl.a. i Bergen. Mange er en fare for seg selv eller omgivelsene, eller en kombinsajon, og disse skulle det vært flere hjemler for å kunne bruke mer tvang på, avslutter den tidligere ansatte i Barnevernet i Vestfold.

Debatten raser rundt temaet – på arbeidsplasser, i media, og innad i partier og det ikke helt uten grunn. For det som noen vil si er det essensielle med KrF, vil andre ta bort.
- Vi har hatt det oppe i styremøter og medlemsmøter, og det er mange nyanser på dette. Vi har ingen konklusjoner på hvordan det skal være, vi vil være litt forsiktige og avvente til vi får en bestemmelse fra sentralt hold, sier Lokallagsleder i KrF Stokke, Øivind Nilsen, som personlig ønsker å holde på loven, slik at det gjeldene verdigrunnlagt blir beholdt.

Misforståelser
- Det vi må skille på er at hvem som helst kan velge å stemme, og å støtte partiet. Det å bli medlem og at medlemmer kan bli valgt som tillitsvalgt, er en annen ting, sier Nilsen
Tønsbergs Blad skrev i går om Nøtterøy-mannen og muslimen Per Yousef Assidiq, som nylig har meldt seg inn i KrF. ”Jeg opplever at han har misforstått troskravet. KrF skal fortsatt være et verdiparti bygget på et kristent verdigrunnlag. Det skal ikke være et ”religiøst parti”, sa Inger Lise Hansen, nestleder i Kristelig Folkeparti til Tønsberg Blad i går.
- Jeg synes Hansen forklarer det på en bra måte, han har misforstått. Han melder seg inn, men i det øyeblikket medlemmene skal ta tillittsverv i partiet blir det problem, for vi bygger på andre verdigrunnlag enn dem, sier Øyvind Nilsen.

Uenig
Nestleder i Kristelig Folkeparti Inger Lise Hansen, har sagt at det vil være positivt for partiet å fjerne bekjennelseparagrafen, og at det på den måten vil bli flere som stemmer på KrF
- Mange har uttalt seg at  hvis vi blir utydelige på det vi står for, vil de stemme på et annet parti. Så på dette punktet er jeg uenig med Inger Lise Hansen, som tror vi skal bli større hvis vi fjerner paragrafen. Kanskje det ender med at vi bare endrer ordformuleringen av bekjennelsesparagrafen for å beholde det slik det er. Vi står på det fundamentet vi har, så få vi heller tape velgere, avslutter Lokallagsleder i KrF Stokke, Nilsen Øivind.

Ulike arrangement har foregått på BCC (Brunstad Conference Center) de siste månedene. Hektiske sommermåneder hvor arrangementene har gått slag i slag, har gjort at folk har strømmet til Stokke fra hele verden.
- Vi har hatt ulike arrangementer, Nordea, DKM, Party Light og ETSI, for å nevne noen, sier salgs- og markedssjef i BCC, Ole Georg Nilsen. Det har gått hektisk for seg, det ene arrangementet er bare så vidt ferdig før det neste tar over, og sånn fortsetter det utover høsten. BCC har endelig plassert Norge og Stokke på kartet innen konferansevirksomhet.

Stor betydning
- Det har stor betydning for oss med BCCs arrangementer, alle menneskene som er innom legger igjen mye penger her. Jeg tror at handels- og forretningslivet i Stokke blir mer attraktivt ved at vi har BCC i kommunen. Det kunne vært 4-5 ganger større enn det er i dag for vår del, sier formann i Stokke Handel, Håndverk og Industriforening, Roar Antonsen. Det å bruke BCC mer fremover er helt vesentlig for Stokkebygda. Alt fra Melodi Grand Prix til AEG, og andre arrangementer som blir avholdt der betyr flere mennesker i butikkene våre, og det er viktig.

Arrangementer for Stokke
- Vi har fått de første internasjonale arrangementene. For oss er det veldig spennende at vi har kommet ut på den internasjonale arenaen, dette er i tråd med den enorme jobben Norge legger ned i markedsføringen av landet, og det er vi med på. All utvikling her vil påvirke Stokke kommune positivt, det har store ringvirkninger for det nasjonale og internasjonale markedet som betyr mye for oss, Stokke og resten av fylket, sier Nilsen.
Men det er ikke bare det internasjonale konferansemarkedet som skal nyte godt av BCC sin fasiliteter. I løpet av høsten er det mye spennende som står på konferanse senterets arrangementskalender, og noe av dette vil også berøre folk i Stokke.

Svømmehallen som ble bygd i 1969, har gjennom årenes løp merket tidens tann. Bassenget hvor tusenvis av Stokkebarn har lært å svømme, har vært stengt det siste året på grunn av oppussingsarbeid, men i dag stod den ferdig i all sin prakt med nye fliser og dusjer, klare for nye brukere.
- Det er kjempestort at vi kan bruke svømmehallen igjen etter at den har vært stengt så lenge. Et slikt tilbud har stor betydning, det er veldig viktig med svømmehall slik at man kan ha svømmeundervisning. Vi leser om drukningsulykker i media, og siden vi bor så nær kysten er det ekstra viktig å være svømmedyktig, sier rektor ved Bokemoa skole, Reidun Johannessen.

Positivt å slippe å reise
Åpningen ble markert med kaker, taler og svømmeturer. Tolv heldige elever var trukket ut på forhånd for å innvie svømmehallen. Virksomhetsleder i Eiendoms- og kommunalteknikk, Hanne M. Jacobsen Lund, ønsket velkommen og takket de som hadde bidratt i restaureringen. Fagleder i Bolig- og Eiendomsavdelingen, Nils Jan Johansen, fortalte om prosessen og ordfører Nils Ingar Aabol kastet glans over åpningen ved å introdusere rektoren som åpnet hallen.
- Det har en veldig positiv betydning at svømmehallen kan benyttes både til undervisning og fritid. Det er veldig fint at man får et slikt tilbud i sin egen kommune, og at man derfor slipper å dra til andre kommuner for å benytte seg av et tilsvarende tilbud. Det er også mange av elevene som har gangavstand til hallen og det er veldig bra, sier virksomhetsleder i Eiendoms- og kommunalteknikk Hanne M. Jacobsen Lund.

Åpnet for allmennheten
Men det er ikke bare elever med svømming på timeplanen som skal nyte godt av hallen, den skal også åpnes for allmennheten slik den var før den ble stengt.
- Velforeningen skal åpne hallen for offentlig bruk i slutten av september, slik det var før oppussingen startet. Når man først har et så flott svømmebasseng er det fint at det kan være åpent så mye som mulig i løpet av døgnet for å få flest mulig folk, avslutter rektor ved Bokemoa skole, Reidun Johannessen.

Med brask og bram åpnet Vinmonopolet i dag på Lilletorget i Stokke. Med mange tilskuere som var klar for å ta handlekurven fatt, så de at ordfører Nils Ingar Aabol offisielt åpnet ett av landets 262 vinmonopol.
- Lokalbefolkningen har ønsket dette for å holde Stokke sentrum i live. Man har jo mange andre tilbud her i sentrum, men polet manglet, så dette er bare positivt for lokalsamfunnet, sier butikksjef Ann Kristin Gudmundsen som i hele dag har fått velkomsthilsener, blomster og kaker av glade Stokkeværinger.

Positivt for bygda
- Det at vi har fått eget vinmonopol betyr flere ting, for det første at innbyggerne slipper å reise til andre kommuner for å handle og det betyr mye for handelsstanden i Stokke sentrum, for vi vet at et vinmonopol trekker mye folk. Vi tetter en del av handelslekkasjen til nabokommunene og nabobyene, som har vart i mange år, så det er absolutt et positivt tiltak. Men ikke alle er like begeistret og det har vi respekt for. Tilgjengeligheten gjør at forbruket øker og igjen øker misbruket. Så vi er glade for at det er et monopol slik at alt er under kontroll, sier ordfører Nils Ingar Aabol.

Mange varianter
Polet i Stokke er ikke av de store slagene, men tross sin størrelse så har de et godt utvalg. Med hele 250 merker tilgjengelig til enhver tid kan man også bestille inn 60 forskjellige varianter hvis man ikke finner det man leter etter.
- I dag har det vært bra salg, men vi ser at høst betyr rødvin for mange, så det har gått mye rødvin, avslutter Ann Kristin Gudmundsen, som selv foretrekker fransk og italiensk rødvin hvis anledningen skulle by seg.

Den kjente professoren i pedagogikk, Thomas Nordahl, har tungtveiende ord å komme med om det norske skolesystemet, etter mange års erfaring og studier på området.  Da han onsdag hadde foredrag for en fullsatt sal av lærere, assistenter og SFO-medarbeidere om hvordan skolen kan bli bedre, sugde de fremmøtte til seg all den informasjonen de kunne få.
- Det var helt fantastisk, vi har lært så mye så nå gjenstår det å bearbeide alt vi har lært og sette det ut i praksis, sier en begeistret rektor på Melsom barneskole, Lars Bergerud.

Vil bli best
Med de mye omtalte pisa-undersøkelsene viser det seg at den norske skolen ikke er så bra som vi helst skulle sett at den hadde vært. Med de mange reformene og rokeringene i det norske skolesystemet viser det seg at det ikke er alle som henger med i svingene.
- Vi må ha mer vekt på å få med guttene, for det viser seg at den gamle læringsmetoden egnet seg bedre for gutter, men med mer aktive læringsmetoder faller guttene lettere av, de trenger mer lærere som tydelig fremstår som ledere, mens jenter jobber mer selvstendig. Vi har et potensial i å få guttene med. Alt må skje innenfor et sosialt fellesskap der vi ser og verdsetter hver enkelt elev, sier Bergerud
Skoleledelsen i kommunen har jobbet mye for å utvikle skolene, og de har klare mål.
- Vi er gode, men kan bli enda bedre. Vi skal bli best i verden! Noen synes det er tullete, men vi synes det er et greit mål. Noen må være best, og hvorfor kan ikke det være oss? Det å være best betyr å få optimalt ut av elevenes læringsevne og at alle får utnytte de mulighetene de har. Vi kan legge til rette for en god fremtid for elevene, sier Skolefaglig ansvarlig i kommunen, Egil Gjerde.

Vitamininnsprøytning
- Vi jobber masse med skoleutvikling i kommunen. I dette skoleåret satser vi på skolemiljø, læringsmiljø og klassemiljø. Nordahl er Norges beste foredragsholder, og dette foredraget ble et oppspark på våre satsingsområder. Det er spesielt matte og klasseledelse vi har fokus på, og dette går hånd i hånd, det handler om hvordan man forholder seg til elevene i læringsprosessen, sier Gjerde.
- Det var en sikkelig vitamininnsprøytning, nå har vi allerede begynt å diskutere hvordan vi kan lære å veilede hverandre, og hvordan vi kan bruke det vi har lært til å forbedre oss. Vi trenger påfyll, og vi trenger å få satt fokus på hvordan vi kan bli bedre. Vi har et forbedringspotensial, og nå er vi allerede godt i gang, avslutter rektor på Melsom barneskole, Lars Bergerud.

I skrivende stund er det 51 boliger og leiligheter i Stokke som ligger for salg på finn.no, og om de vil gå under eller over takst er naturlig nok vanskelig å vite.
- Folk er bevisste på hva de ser og hva de kjøper. De er rundt og ser på flere boliger,  og er oppdaterte og bevisste på hva de kan få for pengene. Så de som henger igjen og ikke blir solgt så fort, eller går under prisantydning er kanskje litt dyre i utgangspunktet, sier eiendomsmegler og daglig leder i Eiendomsmegler 1 avdeling Tønsberg, Erik Roberg.

En indikasjon
- En prisantydning er en antatt verdi ut fra meglers erfaring, boligens standard og beliggenhet. Det er for å gi en indikasjon, men det er til syvende og sist markedet som regulerer prisen. Har man satt en realistisk og riktig pris får man som regel en grei salgssum som ligger rundt prisantydning. Vi kan ikke si hva som er årsaken til det www.tb.no skriver at åtte av ti går under takst, men vår erfaring at noe går under og noe går over. Vi prøver å være realistiske når vi setter prisene, men det er alltid boligmarkedet som justerer opp og ned. Jeg vil tro at dette er noe alle erfarer fra tid til annen over alt. Det er så mange faktorer som spiller inn, for eksempel renter, aksjemarkedet, arbeidsmarkedet og andre ting som kan ha innvirkning på boligmarkedet, men for vår del merker vi at prisene er stabile, og at eiendommer normalt blir omsatt rundt prisantydning. Vi har god respons når vi har eiendommer liggende ute for salg. Og alt virker normalt så langt, sier Roberg.

Populært i Stokke
- Stokke er ikke noe annerledes enn resten av boligmarkedet i Tønsberg og omegn, det er heller ikke noe bemerkelsesverdig salg under takst i Stokke. Vi merker at det er et populært og attraktivt sted å bo. Nærhet til både Tønsberg og Sandefjord, togstasjon og Torp flyplass gjør Stokke til en attraktiv kommune å bo i, avslutter eiendomsmegler og daglig leder i Eiendomsmegler 1 avdeling Tønsberg, Erik Roberg.

Rundt 80 elever og lærere fra Norge og Armenia svingte seg i tretoppene i Himalaya Park Brunstad i dag. De to skolene har hatt kontakt over lengre tid, og i dag var det tid for å være sammen. Elevene fra Jerevan Steinerskole i Armenia har lenge sett frem til å komme til Norge, og de norske elvene var ikke så lite spente de heller.
- Det er kjempegøy, det er spennende å være med her selv om vi ikke forstår hverandre så lett, sier Nadin Anastasia Alberts (14) fra Nøtterøy. Det er nok stort for dem å komme til Norge, for jeg tror de er ganske fattige, så jeg vil tro at de syns vi er noen bortkjemte drittunger, ler den utadvendte jenta som for lengst har blitt kjent med flere fra den armenske klassen.
 - Ikke bare bortskjemt, de syns nok vi er noen sikkelige jålebukker, ler Gard Detlev Øksendal (13), som har observert at flertallet i den norske klassen har fikset håret med diverse hårprodukter, men hos de armenske er det heller fraværende.

Norsk opplevelse
Dagen begynte med skuespill og tradisjonell armensk folkedans, og de norske elevene fikk et innblikk inn i armensk kultur. Av norsk kultur derimot, ville elevene fra Vestfold vise fram natur og gjøre noe fysisk sammen. Turen gikk til klatreparken og det ble knyttet bånd høyt som lavt.
- De armenske elevene er ikke vant til å bruke naturen på den måten vi gjør, de holder seg inne hvis det regner. Her blir de dratt ut i rå norsk natur, det er nok ganske nytt og spennende for dem og vi kan se at flere er litt skeptiske, sier lærer ved Steinerskolen i Vestfold, Astrid Bjønness. Hun har selv vært flere ganger i Armenia og fungerer som tolk for elevene når engelskkunnskapene ikke strekker til og de armenske elevene tyr til russisk.
- Det har veldig stor betydning, elevene får mulighet til å bli kjent med andre mennesker og bygger broer på tvers av landegrenser, noe som resulterer i mindre fordommer, sier Bjønness.

Like, tross alt
Det er veldig gøy å være her i Norge og veldig kult å være i en slik klatrepark, det har vi aldri opplevd før, sier Ira Kisina fra Armenia. (15). Hun er en av de få som snakker engelsk, og det går ikke lenge før praten er i gang mellom de norske og de armenske ungdommene som kan engelsk. Det går i temaer som sminke, klær og musikk, og de unge konkluderte med at de likevel ikke var så forskjellige som de trodde.
- Det er veldig interessant å være sammen. Vi er jo egentlig ganske like, selv trodde jeg at vi var kjempeforksjellige men det er nesten bare språket som gjør forskjellen, avslutter Gard Detlev Øksendal (13) før det bærer av sted høyt oppe i tretoppene i Himalaya Park Brunstad.

De forventningsfulle og spente seksåringene som i dag tok sine første skritt inn i skoleverket på Melsom skole ble alle hilst velkommen av rektor Lars E. Bergerud. Med stolte foreldre og besteforeldre godt utstyrt med fotokamera og videokamera som ivrige tilskuere, ble det en flott og høytidelig åpning gjennomført av skolens ledelse.
- Vi håper de fikk en flott start, og det tror vi selv. Vi åpnet med eget orkester fra lærerstaben, pluss en elev, selv var jeg med på gitar selv om jeg er amatør, ler en blid rektor på Melsom Skole, Lars E Bergerud.

Gode skoler
- Det blir et flott år for elevene, vi har en fin og ny skole, med en stabil lærerstand. Melsom er en sterk skole, som gjorde det bra på nasjonale prøver. Vi legger vekt på læringsmiljø og utviklingsarbeid, og det gjør politikerne i kommunen også. Menneskefaktoren er svært høy i Stokkeskolene i all læring. De som begynner på en skole i Stokke er heldige. Her bryr vi oss om barna, og politikerne satser mye for å få til et bra skoletilbud, sier Bergerud

Satser stort
- Elevene selv virket motiverte og forventningsfulle, flere har gått litt i SFO (skole fritids ordning) så det ble en myk og fin start for mange. Det at man har venner og har der bra på skolen, og trives med de voksne er veldig viktig, og vi har et fokus på dette. Vi har også hele tiden fokus på hvordan vi stadig kan utvikle oss for å gjøre det enda bedre, vi driver med formidlingstjeneste til neste generasjon, men hvordan vet vi at vi er en god formidler? Det lærer vi igjennom seminarer og filmer vi skal igjennom de nærmeste dagene, for Stokke satser stort på skoleutvikling, avslutter rektor på Melsom Skole, Lars E Bergerud.

Oppfordringen fra Trygg Trafikk om å la barna gå til skolen kan være en viktig faktor for å minske risikoen for farlige skoleveier for seksåringene som skal ut på skoleveien for første gang. I disse dager er det rundt 60 000 seksåringer som begynner på skolen, og av de er det 104 i Stokke kommune.
- Vi ser at mange skoleveier er utrygge, derfor oppfordrer vi foreldre til gå med barna der det er mulighet for det. Stressa foreldra som kjører barna til skolen om morgenen, kan være farlige. De skaper farlige situasjoner for andre barn, for å sikre sine. Derfor oppfordrer vi folk til å gå, iallefall siste del av skoleveien med barna, for å unngå mye trafikk rundt skolene, sier prosjektleder i Trygg Trafikk, Elen Zickfeldt.

Gå med barna
- Det har blitt mer og mer av at barn kjøres til skolen og til fridtidsaktiviteter, det øker trafikken og trafikkrisikoen. Mange distriktskoler legges ned, og flere barn har lang skolevei. Barn trenger bevegelse og trening i trafikken, men en seksåring skal ikke gå alene til skolen, de må alltid gå med en annen voksen, en forelder, eller i grupper. Noen steder er det trygge forhold, men de aller fleste steder må de håndtere trafikk på en eller annen måte, og det er de ikke modne for. Vi oppfordrer foreldre til å gå med barna, sier Zickfeldt

Fokus året rundt
- Akkurat rundt skolestart så er det mye politi på veiene, alle er ekstra observante, så vi i Trygg Trafikk er lite bekymret for oppstarten. Det er utover høsten og vinteren det er viktig å være ekstra obs på å gjøre veiene sikre for barna. Vi er generelt opptatt av trafikken hele året, ikke bare ved oppstarten. Det er få ulykker med barn rundt skoleveien, folk er flinke til å passe på barna. Det er mer bekymring at barna blir kjørt. De lærer ikke å lese trafikken, og de går glipp av det sosiale på veien, og det syns vi i Trygg Trafikk er trist. Vi ønsker at foreldrene tenker over at det er viktig for barna å gå til skolen, avslutter prosjektleder i Trygg Trafikk, Elen Zickfeldt.