– Folk går i tog for å ytre sin mening om utbyggingen på Borgheim, men hvor er engasjementet mot utvidelsen av Oslofjord, spør Siri Fjærvoll Wibstad.
Områdeplanen for Brunstad ligger ute for offentligheten å, og meningene har vært mange, men ikke mange nok, mener Fjærvoll, som bor i Melsomvik.
Hun har i flere år engasjert seg med utvidelsen av konferansestedet, og har blant annet skrevet flere leserinnlegg i Tønsberg Blad.
– Jeg ønsker å løfte frem debatten. Vi står foran utbyggingen av en konferanseby som skal huse 10.000 mennesker, hvor er stemmene? spør Fjærvoll Wibstad, som ønsker å skape noen motforestillinger og gir uttrykk for sin frustrasjon - samt å få svar på sine innspill og spørsmål.
Læreren ved Melsomvik Barneskole er opprinnelig fra Ås i Akershus, men har bodd i Melsomvik siden 1976.

Konsekvenser
– De eventuelle ringvirkningene for næringslivet i Stokke står ikke i forhold til de konsekvensene nedbygging av naturen og kulturlandskapet på Brunstad innebærer, mener Fjærvoll Wibstad om senteret som nå står foran en stor utvidelse.
Stokke kommune har i mange år slitt med dårlig økonomi. I 2011 kunne statistikk fra Kommunaldepartementet vise at Stokke var på 9. plass over de fattigste kommuner i hele landet, og fire av de ti fattigste kommunene befant seg i Vestfold. Dette har konsekvenser for skole, idrett og andre tilbud. I 2008 utførte Østlandsforskning en undersøkelse som viste at den årlige driften på Brunstad ga 49 millioner kroner årlig til Stokke kommune og Vestfold fylke i form av økonomiske ringvirkninger. Og i utbyggingsperioden er tallet estimert til 518 millioner for fylket.

Joviale håndtrykk
– I denne utbyggingssaken er det ikke mest sentralt at kommunens innbyggere får tilgang til haller og ulike idrettstilbud. Det mest sentrale er at det planlegges en stor konferanseby som medfører et enormt press på området ned mot fjorden og nedbygging av verdifull LNF-mark. Jeg er skeptisk til hele den prosessen som har ført fram mot det vi nå ser i områdeplanen som er lagt fram.
Jeg er også skeptisk til det tette samarbeidet mellom Oslofjord og representanter for Stokke kommune, til alle justeringene av planene og alle de joviale håndtrykkene som er blitt utvekslet underveis, sier Wibstad om den politiske prosessen.
Her møter hun motstand, blant annet fra leder av Idrettsrådet i Stokke og Stokke Senior Høyre, Tore Simonsen.
– Hennes påstander stemmer ikke med virkeligheten. Hvis hun for eksempel mener at idretten i Stokke og Vestfold har nok, så uttaler hun seg om noe hun ikke vet, sier Simonsen. Han har vært engasjert i vestfoldidretten i store deler av livet.

Politisk prosess
Hans inntrykk av vestfoldidretten styrkes av tall fra Kulturdepartementet og idrettsanlegg.no, som viser at Vestfold har tredje dårligst anleggsdekning i landet, kun slått av Oslo og Østfold.
Når det gjelder den politiske prosessen, så har den foregått på en ordentlig og korrekt måte. KrF trakk seg ut av det rød-grønne samarbeidet i kommunestyremøtet den 2.november 2009, stemte sammen med FrP og Høyre, slik at det ble flertall for kommuneplanenes arealdel og planene for Brunstad kunne realiseres, jeg var selv tilstede i det møtet. Hele saken er blitt kjørt på en korrekt politisk og redelig måte hele veien, sier Simonsen.
– At Oslofjord legger fram en svært krevende utbyggingsplan samtidig med et tilbud om utbygging av idrettsfasiliteter for allmennheten, mener Siri Fjærvoll Wibstad er uheldig.
– I trange økonomiske tider må idretten, som andre grupper, lære seg å leve med det de har. I Stokke har vi både idrettshaller, idrettsbaner og andre arenaer for idrettsutfoldelse. Jeg opplever ikke at det er idretten som har det dårligste tilbudet her hos oss. Det ar andre grupper i vår kommune jeg kan føle mer omsorg for. Idrettens behov for mer tumleplass bør ikke løses med så store omkostninger for nærmiljøet i Melsomvik og på Brunstad som det her legges opp til, sier Fjærvoll Wibstad.

Sprengt kapasitet
Bjørn Lauritzen, leder for Vestfold Idrettskrets kaller muligheten som åpnes ved et samarbeid om flerbruksanlegg for en lissepasning til idretten.
At Vearhallen er et alternativ er korrekt, men alternativet er sprengt, påker Simonsen, som får støtte av leder for Vestfold idrettskrets, Bjørn Lauritzen.
– Når Vearhallen er opptatt frem til klokken 23 på fredag kveld vitner det om at kapasiteten er sprengt. Mange idrettsgrener i Stokke og resten av Vestfold skriker etter idrettshaller, sier Lauritzen.
Han presiserer at på grunn av kommunenes dårlige økonomi er ingen andre i stand til å bygge noe tilsvarende.
– Dette er en gylden mulighet for idretten i Vestfold til å realisere et anlegg som vi ikke hadde fått ellers.
Idrettsanleggene Oslofjord planlegger å bygge skal fungere likt som de kommunale anleggene.
– Når vi har et skrikende behov for et anlegg som det de vil gi, er jo det bare pluss for oss. Det er verken smisking eller noe annet, for vi blir likestilt med andre grupper som er leier av for eksempel Vearhallen, sier Simonsen.
Han understreker sitt og idrettens poeng, og kaller muligheten som ligger i Oslofjords anlegg for en lissepasning til idretten og befolkningen, ikke bare i Stokke men i hele Vestfold.
– Vi snakker om anlegg av stor regional betydning, og jeg mener at kommunene (ikke bare Stokke) bør være med på et spleiselag, og får vi for eksempel etablert et interkommunalt samarbeid så kan faktisk vi få OL anlegg (skøytehall) i Vestfold i 2022 (forutsatt at Oslo får OL). I et folkehelseperspektiv er det vann og is som engasjerer massene, og det er det Oslofjord bør satse på i tillegg til flerbrukshallen som kan huse en rekke idretter, sier Lauritzen.

Folkehelse i vid forstand
Lauritzen forteller at i følge Folkehelseinstituttet (FHI) er en av Norges største helseutfordringer nettopp at vi har for lite fysisk aktivitet.
– Idretten er alfa og omega. Barn og unge må komme inn og lære gode holdninger og aktivitet. Vektøkning og livsstilssykdommer er et økende problem som vi ønsker å bekjempe. Og vi ser at rundt 40 prosent av folk i Vestfold er i organiserte idrettsforeninger, derfor kan vi, med et anlegg slik vi håper det blir bygd som, serve hele befolkningen og være med og bekjempe folkehelseproblemene vi ser øker i dag. Dette er et folkehelseprosjekt i videste forstand, sier Lauritzen.

Ute av proposjoner
– For meg er det helt disharmonisk at det planlegges etablering av en by av slike dimensjoner i et landbruksområde og ned til strandsonen. I følge talspersoner for Brunstad var utbyggingen i 2004 en suksess, så hvorfor ikke la det holde med det? Hvorfor må stedet enda en gang bli større, hvor skal det ende, hva kommer neste gang? Spør Fjærvoll Wibstad, som legger til at planene nå er helt ut av proporsjoner.
I planene som ligger til høring kommer det fram at utbyggingen skal skje på området som i dag består av en campingplass. Arkitekt Niels Torp, som står for utformingen av utvidelsen, har vektlagt å bruke områder som i dag allerede er i bruk. – Den eksisterende maksgrensen på 9.000 gjester er opprettholdt også i det nye forslaget til reguleringsplan, så planene innebærer ingen økning av totalkapasiteten, forklarer han.

Motsier arkitekten
– Kan det være riktig å etablere en slik næringsvirksomhet innerst i en blindgate ned mot fjorden? Jeg ønsker for øvrig å presisere at mitt engasjement i denne saken, kun handler om denne næringsetableringen og handler ikke om medlemmene av menigheten eller menighetens interne liv, sier Fjærvoll Wibstad.
Arkitekten poengterer derimot at Brunstad i Stokke blir bedre og mer harmonisk etter utvidelsen enn hva som er tilfelle i dag.
– Planene går ut på å fremheve naturen, spille på elementer som vannspeil, skog og utsikt, og å gjøre Brunstad til en park som allmennheten kan ha glede av å ferdes i. Hele bebyggelsen med konferansefasiliteter er bygget lavt og uten å dominere landskapet. Det åpne parkdraget og den valgte bygningsutformingen harmonerer på en måte og vil kunne utvikles til et meget attraktivt område, forteller arkitekten.

Tekst: Ingrid L. Christensen og Ruth Monfort